Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Jeg tenker enhver av oss har problemer med å se for seg dette tallet, men akkurat nå er dette et svært aktuelt tall som vi bør mene noe om; vi, nasjonen Norge har forpliktet oss til å subsidiere en vindkraftutbygging sør i Nordsjøen med 23 milliarder over de neste 15 årene for å få produsert mer strøm til det grønne skiftet.
Det er to hovedargumenter for å gjøre dette:
1. Vi trenger mer strøm
2. Vi må sikre norsk næringsliv, teknologiutvikling og arbeidsplasser
Nå er avtalen gjort med Ventyr NS II AS (Nordsjø II AS) som er et samarbeid mellom et belgisk firma, Parkwind, som er eid av det japanske kraftselskapet Jera, og Ingka, eid av IKEA. Det er ikke stilt krav til at norske leverandører, produsenter eller arbeidsfolk skal brukes i prosjektet.
Sol- og vindenergi på Rygg miljøpark?
Japanske
Vindturbinene produseres i Japan og det er usikkert hvem som vil bygge og vedlikeholde havvindindustri-området, og hvor mye av arbeidet som vil skje i, eller fra Norge. Prosjektet ledes altså av det indirekte japanskeide selskapet Ventyr, som har verft og baser i Nederland, Belgia og Danmark.
Jeg vil derfor påstå at argument 2 på langt nær er oppfylt.
Den strømmen som produseres skal så hver av oss kjøpe, og videre må strømnettet oppgraderes for å kunne frakte mer strøm, noe som vil føre til økt nettleie for oss alle.
Hva så med argument 1: Vi trenger mer strøm?
Det er en kjensgjerning at vi trenger å erstatte mye fossil energi med «grønn» strøm i de nærmeste årene. For å få til dette kan vi produsere mer strøm på ulike måter, eller frigjøre noe av den strømmen vi allerede har, ved å effektivisere bruken.
Tente varde mot vindkraft på Slottsfjellet: – Det er ødeleggende
Kutter behovet for strøm
Her skal jeg kun vise en mulig løsning med en alternativ bruk av 23 milliarder som svarer mye bedre på argumentene for å bygge Nordsjø II. Den vil i tillegg redusere behovet for elektrisk energi, og den er naturvennlig.
For den nevnte summen kan man bore energibrønner for å utvinne bergvarme til 200.000 boliger. Dette er gjerne 80 til 200 meter dype hull. Man kan bore et slikt hull på hver eneste tomt. En slik brønn har en levetid på minst 100 år.
Hvert hus må så installere en varmepumpe og den varme vesken man får opp fra hullet kan brukes til vannbåren varme i gulv eller radiatorer, i tillegg til varmt vann året rundt og eventuelt kjøling om sommeren. En slik varmepumpe har gjerne en levetid på 30 år, så man trenger 3 pumper på 100 år.
Hvis staten bekoster brønnene, ved å subsidiere 23 milliarder, må hvert hus regne å bruke 200.000 ved installasjon og 150.000 ved bytte av pumpe etter 30 og 60 år. Total kostnad for et hus i 100 år er altså 500.000, eller 5.000 pr. år.
Færder vil ikke ha verdens største vindturbiner i Skagerrak!
Hva får vi for denne summen?
Et bergvarmeanlegg har i snitt en virkningsgrad på 3 og reduserer energibehovet til oppvarming, varmt vann og kjøling med 66 %. Det vil si at en enebolig kan spare 16.000 KWT strøm i året, eller da gjerne 20.000 kroner pr. år. Hvert hus sparer altså 15.000 pr. år i 100 år! Kalkulatoren viser totalt 1,5 millioner pr. hus. Totalt vil husene altså spare 300 milliarder på 100 år. Så dette vil være et godt bidrag til å ta knekken på dyrtiden! Kanskje et tiltak for folk flest?
Dette vil også spare strømnettet vårt for mye belastning og vi trenger ikke å bygge det ut i denne omgang, dermed slipper vi alle å få økt nettleie. Ved å bygge bergvarme trenger vi altså mindre strøm.
I tillegg svarer «bergvarmeprosjektene» mye bedre på behovet for arbeidsplasser og næringsvirksomhet. Det vil være et stort behov for bedrifter som kan bore hullene, installere pumpene, legge gulvvarme og installere radiatorer og dernest yte service og vedlikehold.
Alt dette vil hovedsakelig være innenlandsk virksomhet, pengene forsvinner ikke ut av landet. Vi kan produsere varmepumpene også. Norske bedrifter og spesielt bygg- og anleggsbransjen trenger flere oppdrag og nye bein å stå på. Kanskje arbeiderne i Nordsjøen kan begynne å bore på land når oljevirksomheten fases ut?
Vindkraftanlegg senker verdien på boliger betydelig
«Naturregnestykket»
En utbygging av vindturbiner har stor påvirkning på naturen, selv om skadevirkningene ikke er avklart på alle vis. Turbinene på Nordsjø II blir 275 meter høye og vi vil svi av mye CO₂ i produksjon, transport og montering før disse er på plass om fem-seks år, og de vil så drysse plast i havet når de står der og spinner i årevis. Det er uansett viktig at vi er føre var når vi tukler med naturen og ikke tar sjanser.
Naturødeleggelser kan være vanskelig å rydde opp i, bare se på torsken som er borte fra Oslofjorden, kanskje for alltid? Så Nordsjø II er kanskje ikke så veldig grønt?
Energibrønner er usynlige, de ødelegger ikke urørt natur, bråker ikke, gir stabil energi døgnet rundt og året rundt, uavhengig av sol og vind, i 100 år, minst. De reduserer altså energiforbruket og reduserer behovet for utbygging av strømnettet. Bergvarme er grønt og økonomisk på alle vis!
Skal vi bruke de neste 23 milliardene på en smartere måte? Jeg sier ja! Det finnes mange måter å få mer energi på, måter som er både smarte, effektive og som skåner og tar vare på naturen.