De fleste av oss har stått i situasjoner der vi møter mennesker som bærer på tap og sorg. I slike øyeblikk kan vi kjenne på et ønske om å trøste og hjelpe, men vi er usikre på hvordan gjøre dette og hva skal jeg si. Som fagpersoner i helse og kirke har vi fått innblikk i hvordan tap og sorg påvirker enkeltpersoner og deres pårørende. Ved å sette søkelys på tematikken og skape en åpenhet om denne ønsker vi å gjøre det lettere for alle å gi god støtte til mennesker i sorg.

Sorg er en helt normal reaksjon når en mister noen eller noe som er viktig for en selv. Sorg oppleves og bearbeides forskjellig fra person til person, og reaksjonene er aldri feil. Selv om sorgreaksjoner er både naturlige og nyttige tar de tid og krefter. Vi vil løfte frem betydningen for sørgende av det å bli sett, anerkjent og lyttet til. Å kunne innlemme den vonde erfaringen i livet sitt, å finne sin nye rolle, og å finne balansen mellom den ytre og den indre sorgen krever god støtte fra omgivelsene.

Sorg knyttes vanligst til situasjoner hvor en har mistet noen i død. Men livene våre inkluderer også andre typer tap. Mange har opplevd kjærlighetssorg, å flytte fra et godt nærmiljø, samlivsbrudd, å miste jobb eller helse. Dette utløser ofte sorgreaksjoner. En del har en barndom som kanskje ikke ble så god som de hadde trengt. En ubearbeidet sorg over en vanskelig barndom, sammen med en utrygg tilknytning til omsorgspersoner gjør oss dårligere i stand til å håndtere livets kriser og utfordringer.

Etter mange år som ansatte i helse- og omsorgssektoren har vi erfart betydningen av å bli sett som helt menneske, med alt det rommer av gleder og sorger, har stor betydning for oss alle. Den danske filosofen Knud Løgstrup har skrevet: «Den enkelte har aldri med et annet menneske å gjøre uten at han holder noe av dets liv i sin hånd.» (Den etiske fordring, 1956).

Vi har alle som medmennesker et moralsk ansvar å bry oss om hverandre, det har en betydning hvordan vi omgås menneskene rundt oss. Dette gjelder også arbeidsgivere og arbeidskollegaer. Som profesjonelle hjelpere har vi i tillegg et faglig ansvar.

Slik kan du hjelpe en som sørger

Det er vanlig å føle seg hjelpeløs i møte med en som sørger. Vi er ofte redde for å si noe som gjør situasjonen verre og ordene kan føles tomme og meningsløse. Heldigvis er det ikke hvor mange ord vi bruker eller hva vi sier som betyr mest, men at vi ser vedkommende. Et blikk og et varmt håndtrykk eller en klem kan være en fin start. Spør gjerne om det er noe du kan hjelpe dem med, litt praktisk bistand kan gjøre godt. For noen vil det være godt å kunne få fortelle sin historie. Det at de blir lyttet til kan være en god bearbeidelse i sorgprosessen. Dette kan være viktig, selv etter lang tid.

Vær raus og tålmodig med mennesker som er i sorg! Hvis du ikke opplever at den sørgende tar imot tilbudet ditt i første omgang er det viktig at du forsøker igjen. Ikke gi opp selv om du blir avvist. Vær der for dem og tilby hjelp gjentatte ganger – og over tid. Sorgen går nemlig ikke over etter noen uker eller måneder.

7. mai arrangeres en fagdag om sorg med søkelys på hvordan ansatte i helse- og omsorgstjenestene kan møte mennesker i sorg. Bak fagdagen står Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT-V), Sykehuset i Vestfold, Kreftforeningen, Human-Etisk Forbund, Statsforvalteren og Den norske kirke. Arrangementet er fulltegnet selv etter at vi måtte øke antall plasser slik at vi fikk brukt hele kapasiteten til Torp konferansesenter. Dette viser at tematikken er særdeles aktuell. Derfor denne kronikken.

Tematikken gjelder imidlertid ikke bare for de profesjonelle, men også for arbeidsgivere og alle oss som er del av fellesskapet menneskeheten.

Vi vil oppfordre alle til å tørre å snakke om tap og sorg, tørre å være et medmenneske og vise at vi bryr oss om og vil hjelpe de som sørger. La oss være der for hverandre i både gode og onde dager, og la oss vise hverandre den omsorgen og støtten som trengs for å stå i livets utfordringer.