(Nettavisen) I 2022 ble det innført grundigere tilstandsrapporter til bruk ved salg av bolig.

Nå har bransjeorganisasjonen Norsk Takst gått gjennom rapportene som er laget siden den gang. Innholdet gir grunn til å rope varsku, mener organisasjonen.

– Informasjon fra 60.000 eneboligers tilstandsrapporter fra 2022 til april i år viser at det finnes akutte oppgraderingsbehov verdt svimlende summer. Hvis denne statistikken representerer et tverrsnitt av standarden på alle landets 1,3 millioner eneboliger, betyr det at det vil koste rundt 520 milliarder å sette i stand manglene, forteller Daniel Ø. Helgesen, administrerende direktør fra Norsk Takst.

Fukt er et større problem enn man trodde

Ikke overraskende er det våtrom som er den største synderen.

– Det avdekkes flest alvorlige feil og mangler i våtrom. I tillegg er disse typene mangler de dyreste å utbedre, forteller Helgesen.

– Det oppdages også fuktproblem spesielt i rom som ligger under bakkenivå. Mange slike avvik avdekkes ved hulltaking, og den statistiske analysen av rapportene gir et langt tydeligere bilde av fuktproblematikk enn vi har hatt tidligere.

Drenering og tak er en annen gjenganger. Ifølge tilstandsrapportene var 4 prosent av boligene som hadde tilstandsgrad 3 – alvorlige eller kritiske feil – på tak. Gjennomsnittskostnaden for å gjøre noe med det er 316.000 kroner i per bolig.

De har også sett på rapporter fra leiligheter, men deres konklusjon er at problemene er mer utbredt i eneboliger, tomannsboliger og rekkehus.

Gjør det raskt og billig, ikke sent og dyrt

Mye av utfordringene med vedlikeholdsetterslep er at det blir mye dyrere hvis man ikke tar tak i problemene raskt.

Norsk Takst viser til en undersøkelse fra forsikringsselskapet Fremtind som i fjor viste at 1 av 5 mente at de ikke hadde råd til vedlikehold.

– Etterslepstallene bør virke som en vekker, sier taksttoppen.

Han har en klar anbefaling om at du bør lage en vedlikeholdsplan der du jevnlig vedlikeholder viktige elementer, som vil føre til lavere kostnader over tid:

– Det er en billig «forsikring» mot plutselige katastrofale feil som kan koste mye mer enn mange har råd til.

EU-krav gjør kostnadsbomben enda større

Problemene som er avdekket kommer på toppen av EUs nye krav om energieffektivitet i boliger.

Alle boliger skal opp til energimerke E innen 2030 og D innen 2033 – og enda videre i 2050. Dette er krav som av Huseierne tidligere er anslått til et sted mellom 500.000 og 1,5 millioner per bolig.

– Det betyr at du allerede nå bør begynne å kartlegge om du trenger mer isolering av for eksempel vinduer og at du vurderer om boligens energisystem er godt nok, sier Daniel Ø. Helgesen.

Han påpeker at denne typen oppgraderinger ofte bør sees i sammenheng:

– I mange tilfeller vil imidlertid energieffektiviserende tiltak måtte sees i sammenheng med annen oppussing, og det vil være lønnsomt å gjøre det samtidig. Ved for eksempel skifte av vinduer, dører og etablering av ny drenering (med isolering av kjellermur) vil man få store energieffektiviserende forbedringer uten å måtte legge inn særlig ekstrakostnader ut over å utbedre det som likevel måtte skiftes.